Hvordan digitale medier påvirket hverdagen min

Jeg er en såkalt vinglepetter i skolesammenheng, og iom. at jeg har to ulike vg1-linjer på baken kan jeg prøve å oppsummere hverdagen min med og uten digitale medier. 

Første året gikk jeg studiespesialiserende på Lillestrøm vgs - på folkemunne kalt streberskolen. Det var her du gikk hvis du hadde ambisjoner om lederstilling innen forskning eller økonomi. Til tross for å være områdets mest ambisiøse skole, var det skuffende lite bruk av teknologi. Dette gjenspeilet seg i klassens kompetanse - håpløse Powerpoint-presentasjoner og høylytt diskusjon om hvorvidt PC virkelig var nødvendig på heldagsprøven. 

Min skolehverdag ble snudd fullstendig da jeg byttet til medier og kommunikasjon og startet på Sørumsand vgs. Fra å bruke dataen til chatting og surfing, fikk jeg nå "spredd vingene" og prøvd meg innen journalistikk, lært gode måter å gjøre research og sjekke kilder. Ved å lære om mediene, fikk vi en større forståelse for hvordan avisredaksjoner jobber og hva som ligger bak enkle nettsider. Jeg ble mer interessert i andre områder av verdensveven, og lærte masse nytt kun ved å lete meg frem. 

Hvis vi prøver oss på litt matte - i gjennomsnitt sitter jeg foran en datamaskin åtte timer hver dag, og omtrent femti timer i løpet av en vanlig uke. Da jeg gikk på Lillestrøm, var gjennomsnittet mitt tre timer daglig, og kanskje tretti timer i løpet av en vanlig uke. Med andre ord - jeg bruker nesten dobbelt så mye tid på nett. 

Jeg syns ikke dette er mye, da jeg bruker internett til å holde kontakt med gamle kjente (med unntak av klassekameratene fra Lillestrøm, da flere av dem knapt kan logge inn på facebook-kontoen...), og skolearbeidet blir mye enklere og lærerikt når en kan søke opp spørsmål og stoff til oppgaver. Det negative aspektet er selvsagt at internett-tilgang gjør prokrastinering så. mye. lettere. 

Nyheter! Nei, reklame! Nei, nyheter! ...?

Det er ikke alltid like lett å skille mellom journalistikk og markedsføring når grensene viskes ut. 

Hovedmålet for journalistikken er å presentere nyheter, men det er ikke til å stikke under stol at VG selger flere eksemplarer hvis forsiden skriker KONGELIG SEXSKANDALE. Korrupsjon, bestikkelser og sensur kan føre til at journalistikk blir vridd til fordel for en interessant, eller utbasunere alle de små skitne hemmelighetene til motstanderen. Dette blir da en slags markedsføring. I tillegg kan vinkling og avisens standpunkt ha en innflytelse på leserens dømmekraft, og bli på grensen til propaganda. 

Markedsføring brukes til å promotere et produkt på best mulig måte, men du har sikkert sett annonser som ligner på profesjonelle artikler. Det har blitt mer og mer vanlig å bruke journalistikk og kilder når man skal reklamere for et produkt. Statistikk og undersøkelser blir slengt frem og presentert fordelsaktig for det gjeldende produkt. 

Både markedsføring og journalistikk foregår gjennom samme medier; tv, aviser/magasiner, radio, internett osv. 

Kilder:

Journalister i markedsføring

The good, the bad and the ugly

Jeg er en hyppig bloggleser og bloggskriver (selvpromotering), og leser minst ti blogger daglig. I dag vil jeg trekke frem en av favorittene mine, og en av sidene jeg irriterer meg mest over. Siden kjendiser er lette å hate, valgte jeg denne gangen å trekke frem vanlige bloggere. For å virkelig sette det på spissen er begge bloggerne fra samme by og i samme aldersgruppe. Kjør analyse! 

Favoritt: Linnéa

Hvorfor jeg liker denne bloggen: Med en skarp tunge kommenterer Linnéa dagligdagse hendelser i kjernebyen Molde. Innleggene hennes er morsomme og skriker særpreg, og dette syns jeg utgjør en super blogg. Hun har mer på hjertet enn dype samtaler om følelser, eller hva hun hadde på brødskiva den morgenen. 

Eksempelstekst:

"Det var på mandag at det startet. Helvetet altså. Mens jeg satt og venta på at mor skulle gjøre seg ferdig med tullet sitt - måtte jeg skotte litt på TVen for å ikke gå på veggen. Ungkarskvinnen - ett år etter- intervju med han som IKKE ble valgt ut- i en time. Da gikk det opp for meg at jeg er på feil planet. Jeg passer ikke inn i samfunnet. Hvis det er slike ting som kalles underholdning i disse dager vurderer jeg lommekniven.
"Linnéa, hva skal du med lommekniven?"
"Hva faen tror du? Spikke trefigurer i Snikkarboden?"

Irritasjonsmoment: Lars Tangen

Hvorfor jeg irriterer meg over denne bloggen: Lite saklig innhold og overkill på bildefronten (og relativt lavmål kvalitet på disse) gir et uproft inntrykk. For meg er bloggen er rett og slett utrolig kjedelig og irriterende å lese, men dette er kanskje fordi jeg ikke tilhører de 35,000 som syns trutmunn og solarium er suprqlt. 

Eksempelstekst:

"God morgen alle søtiser og ikke søtiser. Nå stresser jeg, Iris og Kristine som bare faen på rommet her, vi skal nemlig møte opp 09.40 for å rekke bussen til Nidarosdommen. Kristine trodde den het Nittedalsdommen. Ingen av oss i klassen bortsett fra læreren har noen som helst interesse av å dra til Nidarosdommen, men vi drar dit kun fordi at læreren ville dit. Men nå måtte han hjem til Molde en tur for en viktig hendelse, og da skjønner jeg ikke hvorfor vi skal i den kirken. Men jaja, jeg får være positivt innstilt, ta med meg kamera og pose foran Jomfru Maria eller noe. Det er sikkert koselig. Men jeg må faktisk rekke å ta vitamintabletter før vi spurter ned fra femte til første etasje, og nå ble klokken akkurat 09.40 så alle er sikkert sure på oss."

For å oppsummere - hva utgjør en god blogg?

Fellesnevner for bloggene jeg følger er at de har særpreg samt en god dæsj humor. 

Andre blogger verdt å sjekke ut: Jason Mraz, John Green, Rikke, Maureen Johnson, Alex Day. 

Internett er et skummelt sted

Blogging er en god måte å presentere meninger - hvis du kan følge reglene. 

1. Ikke vær en dust

Å henge ut andre i bloggen din er like kult som buksevann. Er sjefen idiot? Ta det opp med han/henne, ikke verdensveven. 

2. Bruk hodet

Ikke legg ut informasjon som kan skade deg eller andre, og ikke publiser innhold du er usikker på. I flere tilfeller har firmaer sparket ansatte som diskuterte jobb eller frigjorde bilder av hemmelige prosjekter (link. link. link.). 

3. Ikke ta æren for andres arbeid

Hvis du skal bruke tekst, bilder eller musikk - få med hvem som eier verket! Dette kan bite deg i rumpa senere. (Obs! Husk å avklare med eier om du kan bruke verket, med mindre det er under en Creative Commons-lisens eller rettighetsfritt.)